Skreitoktet 2009

I de senere årene har vi sett hvordan skreien har beveget seg ut av Vestfjord bassenget og nordover mot Senja. Det tradisjonelle Lofotfisket er for første gang i manns minne langt ute av Vestfjorden. Vi må våge å stille oss spørsmålet, hvorfor skjer dette? Handler det om fiskeredskaper og et for aktivt fiske, eller handler det om havtemperaturer?

Bildet viser registrering av Skrei fra Havforskningsinstituttets eget skip Johan Hjort. Toktet viste en kraftig økning i gytebestanden, men at den i helhet var lokalisert nord for Vestfjorden

Hva skjer i havet?
Perfekt gytetemperatur for Torsk i havet er på 4-6 grader, den trenger i tillegg korrekt forhold mellom salt- og ferskvann, gode dybdeforhold, lagelig strøm og nok mat for avkommet (krepsdyrlarver/rauåtelarver). Innsig av Torsk i vestfjorden henger sammen med havtemperaturene. Når havtemperaturene på 300 meter overstiger 6.60 grader minsker de optimale forholdene for å gyte.
Jeg har hentet havtemperatur statistikk fra den Hydrografiske stasjonen på Skrova .

Havtemperaturene i Vestfjorden
Grafen viser middeltemperaturen på 300 meters dyp i Skrova fra 1930 og frem til i dag.

Som vi ser av denne grafen har temperaturene stabilisert seg på et varig høyt nivå de siste årene.
La oss merke oss, for ordensskyld, bunnårene 1967, 1971, 1978 til 1982 og 1995 som år med unormalt lave temperaturer. La oss i tillegg merke oss årene 1963 til 1965, 1974 og 1976, og 1991 til 1993 som avvikende med høye temperaturer.

Fangststatistikk, og temperatur
Ved å sammenligne disse årstallene med fangsstatistikk fra skreifisket i Vestfjorden, eller opptatt kvantum, kan vi kanskje få en ide om hvilke innvirkning havtemperaturene har på skreifisket. Vi må da huske på at spesielt i de tidligere perioder, var skreifisket fortrinnsvis i vestfjorden, og ville vært ganske utilgjengelig langt nord for fjordbassenget pga kystflåtens rekkevidde. Jeg har hentet fagsstatistikk fra SSB

Grafen viser fangststatistikk fra 1930 og frem til 2000.

La oss begynne med perioden 1963 til 1965. I følge fangsstatistikken viser denne perioden lave fangsttall, før den starter på slutten av perioden å stige. 1967 – 1971 viser høyere fangsstall, noe som korrelerer med en nedgang i havtemperaturene i perioden. 1974, 1975 og 1976, var dårlige år, noe som samstemmer med havtemperaturene i perioden. 1971 var et godt Skrei-år, mens fangsttallene dalte mot 1974. Dette stemmer også overens med temperaturdataene.

Denne trenden forsetter helt frem til i dag. 1978, 1981 og 1982 var toppår (i forhold til perioden).
Slutten av 80-tallet, endte med katastrofe som mange av dere husker. At dette stemmer overens delvis med temperatur-dataen, med en økende trend opp mot midten av 90-tallet ser vi også. Likevel er denne perioden spesiell, og forskere mener dette også hadde sammenheng med sammenbruddet i Silde og Loddebestanden, i Barentshavet. Noe som førte til lave fødselstall for den delen av torsken som kom inn mot regionen for å gyte. Trenden med lave fangsttall, og høye havtemperaturer er i hvert fall klar etter min mening. Det er stor grunn til å tro at Skreien har flyttet lengre nord for å finne optimale gytetemperaturer.

Andre faktorer som kan spille inn

• Silden (NGV) har etablert seg i området, slik at torsken har funnet en matkilde lengre nord.
• Fangstmetodene har svekket enkelte eldre årskull, slik at Torsken får mindre rekkevidde, og må stoppe nord for Lofoten.

Konsekvenser for oss i Lofoten
Hvis denne teorien stemmer, noe enkelte forskere hevder, så vil skreien etablere seg nord for vestfjorden så lenge temperaturene vedvarer. Hvis de er periodisk, og snart vil falle igjen, vil vi kanskje får skreien inn Vestfjorden. Hvis de har etablert seg på et varig nivå, må vi begynne å tenke anderledes. Som vi vet ligger mottakskapasiteten for det meste på sørsiden av øygruppen, vendt mot Vestfjorden. Alternativt må det etableres mottak på nordsiden, eller kapasitet for å frakte den kostnadseffektivt til mottakene på sørsiden.

Hvis temperaturene ikke faller, og skreien ikke går inn Vestfjorden, ser vi nå en varig endring av skreien vandringsmønster. På Senja rustes nå havnene opp, og mottakene opplever en ny vår. Hvis vi skal leve av fiskeriene her i regionen, vil dette bety at vi må gjøre grep og innse realitetene. Hvis havtemperaturene ikke kommer ned, vil enkelte hevde at vi ikke kan forvente at skreien vandrer inn Vestfjorden mer.